Da er vi i gang, det vi har jobbet for i mange kuldegrader, på glatt bane og i regnvær. Endelig er det serieåpning. Sannsynligvis er jeg den som er mest spent, og i år håper jeg at jeg skal få meg mere av kampene. Ser at det ser litt pussig ut å stå i treningsdrakt på Røa, når guttene spiller på Røabanen. Men jeg lover ingen ting.
Laget vi skal møte er Korsvoll, et lag vi også spilte mot i fjorårets sesong, og det ble to tette kamper som endte med en 1-0 seier og uavgjort 3-3 i siste kamp. 1-0 kampen er den eneste kampen jeg noengang har vært ansvarlig for. Frode som dere kanskje husker måtte sitte på tribunen etter at han hadde blitt vist bort fra banen på stillingen 7-0 til Røa og 2 minutter før start. Grunn; dommeren ga Lars gult kort for å trekke ut tiden. Det viser en ting vi har snakket mye om, dommere finnes i mange versjoner, og det gjelder å holde kjeft.
Men tilbake til Korsvoll. Det jeg husker først og fremst var at de hadde en keeper som hadde et vanvittig utspill. Stort sett havnet utspillene helt inne i vår 16 meter med mye uro. Visst det er samme keeperen må vi fange opp dette. Laget vil jeg anta er mange av det meget gode gutter 16 årslaget som i fjor vant 1. divisjon i Oslo. Flere av spillerne har også fått prøve seg på Korsvoll sitt A-lag, et tradisjonelt godt seniorlag som i år er i 3. divisjon etter å ha tapt kvalifiseringen mot Nesodden i fjor. I treningskamper har de slått Veitvet 3-2 (vi slo de 2-1) og ikke minst Skeid 4-0. Det er altså ingen grunn til ta lett på denne kampen. Kun slik innsats vi har viste mot Bækkelaget vil holde til seier. Men seier vil vel vi ha, ikke minst ønsker jeg ikke at det skal gå 4 kamper som i fjor før vi får våre første poeng.
Men ingen forhåndsomtale uten litt sære opplysninger om idrett.
Kong Olav som døde i 1991 var veldig fotballinteressert. I England var han en stor fan av Arsenal, og det er ikke få kamper han har sett på Arsenals gamle bane Highbury. Kong Harald på sin side er stor fan av Tottenham, og har vært flere ganger på White Hart Lane. Men dette er ikke så spennende, men spenningen ligger i Kong Olavs død i 1991. Det fikk en liten klubb i Norfolk, England til å tenke gjennom fremtiden. Cromer Town en gammel klubb fra 1880 tallet og som spiller langt nede i divisjonene i England, har siden 1922 spilt kampene sine på Cabbel Park. Dette er et område som de siden den tid har lånt (dvs. til 2008 trodde de at de eide det). Landområdet ble lånt ut av den lokale hertuginne for at byen skulle kunne bruke det til fotball og sport. Dette skulle være til minne om de som var blitt drept under 1. verdenskrig som sluttet noen år tidligere. Hvor lenge skulle leieperioden vare, 21 år etter at dronning Victorias siste barnebarn døde, og da har dere sikkert skjønt at det var Kong Olav. Det betyr at til neste år må klubben finne seg en ny bane.
I forbindelse med VM på ski hadde jeg en historie som ikke var knyttet til fotball, men til langrenn. Jeg har nesten lyst til å nevne en til her (og kanskje kommer det historier fra andre idretter også senere). Norge var selvfølgelig motstander av stafett i langrenn, siden vi ikke hadde kommet på det selv og ikke minst fordi det var svenskene som startet opp "galskapen". Men på 30-tallet skjønte nordmennene at de også måtte være med, og de gjorde det også godt, så godt at svenskene klaget. Men det som de klaget på er det mest overraskende. På den tiden var det ikke så bra med tannstellet i Norge. Det var før fluor og elektriske tannbørster. På det norske laget var det ingen som hadde egne tenner, og i tillegg satt ikke gebisset særlig bra. Løsningen var at det var den norske lederen som tok vare på gebissene i lomma, mens stafetten pågikk. Når førstemann kom i mål fikk han utlevert et gebiss, men fant ut etter litt prøving at det ikke var hans eget. Både størrelsen og smaken på snusen var feil. Men, hva klaget svenskene på? Jo det at nordmennene gikk uten tenner, det mente de var en stor fordel. Litt mer utspekulert var startmannen som la klister opp på bakskia fordi han var lei at alle gikk på skiene hans og forstyrret rytmen. Når det samtidig var kald og tørr snø, ble det mye kladder for de andre etterhvert.
Men når vi først snakker om juks må jeg nevne noe historier fra friidrettens verden. Først må jeg nevne Adolf Hitler, dvs. det var vel først og fremst nazistenes ønske om et godt resultat i OL på hjemmebane i 1936. På fjerdeplass kom Dora Ratjen, ikke så bra som Hitler ønsket men slett ikke verst. Problemet var bare at Dora egentlig het Hermann og var en mann. To år senere ble han/hun arrestert på en togstasjon da det nok var litt uvanlig at en kvinne hadde skjegg. Stella Walsh som vant OL på 100 meter i 1932, ble først når hun ble skutt utenfor et kjøpesenter i 1980 avslørt som "mest" mann. (Litt som Caster Semenaya, sør-afrikas 800 meter løper). Nord-Korea gjorde det faktisk mer åpentlyst. Sin Kim Dan satte på begynnelsen av 60-tallet flere rekorder på 400 meter og 800 meter, helt til faren gikk ut i avisene og sa at Sin var hans lenge savnede sønn!! Helt avslutningsvis må jeg nevne to kjente damer (?) som sluttet sin karriere når det ble innført kjønnstesting i idretten. De russiske "damene" Tamara og Irina Press som var veldig god i kule og diskos på 60-tallet. Men som sagt forsvant de ut av historien når man begynte å gå litt nærmere inn på å sjekke kromosonene. For de som har lyst til å se mer til "damene" kan gå på kafe Tamara på Gründerløkka som har mange bilder av Tamara og sikkert noen av søstra Irina også.
Vi skal ihvertfall ikke juske, vi skal spille og vi skal vinne. Sees i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar