Da er vi klar for vår andre kamp i serien mot vår naboklubb Fossum. Klarer vi nok en seier, noe jeg tror dersom vi klarer å holde nivået fra første omgang av kampen mot Korsvoll. Spiller som vi i slutten av 2. omgang, sliter vi. Samtidig har jeg sett litt på kamper mot de andre vi har møtt i treningskamper, og Ullern har gjort stor framgang fra i fjor og Bækkelaget og Abildsø vant sine kamper i første runde. Selv om resultatene ikke så så bra ut i treningskampene, kan det også bety at vi møtte rimelig god motstand.
Fossum er vel først og fremst kjent som en skiklubb med gode resultater i langrenn og skiskyting. Av langrennsløpere er vel Simen Østenstad og Tord Asle Gjerdalen (som nå går for Fossum etter overgang fra Holeværingen). Tord Asle fikk både gull på stafett og sølv på 5-mila under VM i Oslo nylig.
Vi møtte også Fossum i fjor i serien, og fikk vår første seier i fjorårets sesong mot de. Resultatet ble faktisk 3-1 i begge kampene. I serien kom de på 9. plass, men hadde noen bra resultater slik som seier over Grei. Jeg tror vi må regne med en jevn kamp, men gjennom mange år med fotball har jeg aldri vært med å tape for Fossum, og ser ingen grunn til å gjøre noen endring på det i morgen. (Husker bl.a. en kamp for noen år siden hvor vi måtte låne en keeper fra et 96-lag. Han var ca 1,30 høy, og jeg husker at Fossum spillerne lo og sa at de skulle skyte høyt, og dermed var det hele i boks. Problemet var at de nesten ikke fikk avslutninger, og de få som kom tok keeperen på 1,30 seg av. Vi vant 6-0). Det blir også litt spennende å se om noen av de gamle Røa-spillerne (Kasper, Grunde og Sigurd). Så langt i serien har Fossum spilt 2 kamper, og kanskje litt overraskende begge mot Asker 2. I den første kampen tapte de 6-0 mens det ble 1-1 i den andre kampen. Det viser at de har stigende formkurve (og at lagene fra kamp til kamp ofte er svært forskjellig avhengig av f.eks. russefeiring.)
Fossum beholdt plassen ifjor, men det gjorde i utgangspunktet ikke Korsvoll og Asker 2, men siden bl.a. Lommedalen ikke ønsket å beholde plassen, fikk Korsvoll og Asker 2 beholde plassen. Man kan da oppleve at samme lag rykker ned 2 år på rad fra samme divisjon, spesielt men slettes ikke helt uvanlig. Fluminense i Brasil er det mest kjente eksemplene. Fluminense er regnet som en av av de store klubbene i Brasil, og når de i 1996 kom sist i toppserien, ble det litt kaos i fotballforbundet. Løsningen var de utvidet serien med 2 lag, hvorav Fluminense fikk den ene plassen. Hjalp ikke så mye for neste år ble like ille, og da måtte de rykke ned. De klarte å rykke ned videre til serie C året etter, men så vant de og skulle rykke opp til serie B. Da dro fotballforbundet nok et triks opp av hatten og flyttet de rett opp til serie A (dvs. for dette året, og kun dette året hadde de en egen serie som gjorde at dette var mulig).
En liten langrennshistorie i år også. I 1926 var det det veldig kaldt under VM på ski, den gang var det ingen kuldegrenser. Man antok at det var mellom 30 og 40 grader i de finske skogene. Men løpet gikk som planlagt. Finnene gikk i gipsmasker, det ble fyrt opp bål i skogen slik at spillerne kunne varme seg, og tjekkeren Rath var kledd som om han skulle gå til Nordpolen. Blant annet hadde han med en stor sekk. Midt under 5 mila dro han opp en platespiller fra sekken for musikk som man kunne danse til skapte varme. Helt ufarlig var det dog ikke. Nordmannen Elgstøen ble sterkt plaget av kulden, og mistet helt følelsen i den ene foten. I tillegg fikk han en forfrysning i øret som ble til hjernebetennelse. 14 dager senere døde han.
Men disse guttene jukset i det minste ikke. Det finnes det nok av eksempler på i idretten, og jeg kan nevne noe få her. Nå når kanskje Norges viktigste idrettspersonlighet noen gang, Grete Waitz, nettopp er død, kan jeg nevne en historie fra Boston maraton hvor Rosie Ruiz helt overraskende vant på 2,31 i 1980. En ny rekord med nærmere 30 minutter. Etterhvert ble det stilt noe spørsmål over hvor lite anstrengt hun så ut ved målpassering, hun var nesten ikke svett. I tillegg viste det seg at hun hadde ganske høy hvilepuls, sammenlignet med de beste kvinnelige maratonløperne. Men spikern i kista var når de fant bilder fra T-banen. Det samme skjedde faktisk i Oslo maraton for noen år siden hvor herrevinneren ble disket for litt mye t-banekjøring.
Det finnes imidlertid større skandaler i idretten. Mange husker sikkert Tanya Harding som leide inn noen til å knuse kneskålene til sin konkurrent Nancy Kerrigan før OL på Lillehammer. Harding har etter dette blitt kjent som bokser og pornoskuespillerinne. Ingen av delene med særlig hell. Den mest spesielle hendelsen tror jeg allikevel det spanske laget i Paralympics i klassen for mentalt tilbakestående (Downs etc) i basketball. Det viste seg at 10 stykker på laget slettes ikke hadde noen funksjonshemming. Det kaller jeg dårlig sportsånd.
Vi lover imidlertid å gjøre vårt beste, og turen over til Fossum er ikke særlig lang så vi håper på støtte fra tribunen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar