På tredje forsøk ble det det endelig seier over et veldig godt Abildsø lag. I en veldig jevnspilt og spennende kamp var det Røa som trakk det lengste strået.
Første omgang var veldig jevnspilt, med ikke for mange sjanser til noen av lagene. Abildsø er et ballsikkert og velspillende lag. De er flinke til å finne hverandre, og er overraskende store, sterke og hurtige sett i forhold til at de alle sammen er 94-spillere. Gang på gang klarte de å spille seg frem til 20-30 meter, men bak jobbet backfireren vårt veldig bra og klarte å rydde unna det som kom. Samtidig slet vi med å skape de helt store sjanser fremover, bortsett fra helt mot slutten av omgangen hvor vi fikk noen gode sjanser. Til pause var stillingen 0-0 og lite skulle tilsi at dette skulle bli en kamp med mange mål. Der tok jeg jammen feil.
Relativt tidlig i 2. omgang får FC et gjennomspill, bruker farten sin og river seg løs fra midtstopperen og setter ballen kontrollert i mål. Så fortsetter kampen veldig likt som i første omgang. Etter et kvarter får Abildsø et frispark nesten på midtstreken. Når ballen så blir slått mot bakerste stolpe er forsvaret og keeper alt for passive, og ballen går rett i mål. Ikke lenger etter får man en tilsvarende situasjon, og nok engang er man for passive bak, og en Abildsø spiller får headet i mål fra 2 meter. Rett etterpå gjør Peder en veldig god redning på et skudd fra Abildsø. Hadde de gått opp til 3-1 der hadde det blitt vanskelig.
Vi gir ikke opp, og med Eirik på topp får vi enda mer hurtighet enn tidligere. I en duell i feltet blir han felt og det dømmes straffe. Eirik vil ikke ta den siden han ble felt, Simon vil heller ikke ta den, så Ibra trer frem og setter ballen knallhardt i mål.
Så går det 20 minutter som jeg i liten grad får med meg. Jeg tusler en tur bort til gymsalen og ser litt på Ole Bjørn trener en ung jente. Jeg får med meg at vi scorer 3-2 på et skudd fra Jakob (lurtitter frem rundt hjørnet på gymsalen), men 4-2 målet ser jeg ikke, men skjønte at Eirik kom igjennom på kant og får puttet ballen i mål. Imidlertid ser jeg at vi tar avspark (etter nok et Abildsø mål som kom etter en dødball), og er helt sikker på at kampen endte 3-3. Jeg tusler bortover til banen litt halvfornøyd, og skjønner ikke at vi har vunnet før jeg snakker med en "Abildsø-mor" som forteller meg at vi vant 4-3.
RETTELSE: Leder i Røa fotball John Bjørneboe har i en kommentar til referatet påpekt at han allerede når jeg kom over grusbanen sa fra at vi hadde vunnet. Faktum er at jeg ikke helt trodde på ham fordi jeg ikke så at vi hadde scoret mål nummer 4, og i tillegg hadde han sendt meg melding om at kampen uavgjort 4-4. Som dere skjønner har han litt lav troverdighet, og derfor ble jeg først sikker når jeg snakket med "Abildsø-mor".
Jeg er utrolig stolt av dere i dag. Dere kjemper godt mot et veldig godt Abildsø-lag. Ikke bestandig sitter spillet like godt, men vi kjemper med hjertet utenpå drakten. Alle spillerne gjorde en veldig bra kamp enten de startet eller kom inn.
De som K-D spesielt vil fremheve er hele backfireren som gjør en veldig bra jobb. Leon, Magnus, Johan og Wasmuth jobber og sliter i hele kampen. Wasmuth viser hvilken god fotballspiller han er, får håpe at han klarer å få vaktene slik at han får vært med oss i de tre siste kampene også. Ellers jobber igjen Ibra og Einar veldig godt. Ikke mange løper like mange meter som Einar, og på topp gjør Simon en av sine absolutt bedre kamper, og Eirik gjør et strålende innhopp er helt avgjørende for seieren. Ellers så er jeg bestandig begeistret for Erik på midtbanen. Teknikken hans i forhold til å vende opp med ball er det få om noen på laget vårt som har.
Stå på videre gutter. Dette kan vi klare. Røa på TOPP.
Øyvind, fikk du ikke med deg at jeg sa dere vant da jeg møtte deg på grusen?
SvarSlettDet var jeg som ble felt.
SvarSlettLeon