Da er vi kommet til det som jeg (sammen med kampene mot Skeid, Lyn og Abildsø) kanskje tror blir en av sesongens vanskeligste. Korsvoll, et lag som vi de to siste årene har kommet foran på tabellen, men som alltid gir oss veldig god motstand. Resultatet de to siste årene i juniorklassen har vel vært 2 seiere og 2 uavgjorte. I fjor kom Korsvoll på en 6 plass i serien etter en relativt vanskelig start. Bortsett fra en uavgjort i 2. runde, var det først i 6. runde de fikk sin første seier. Så kom poengene jevnt og trutt og til sammen ble det 26 poeng. Det de slet med var at de hadde mange 94-spillere, men mange av motstanderne hadde mange 93 og 92 spillere. Nå er Korsvoll-guttene ett år eldre, og sikkert ett år "bedre". Selv husker jeg spesielt 1-1 kampen på Korsvoll som var en veldig jevn batalje, og hvor vi slet mye med å score (akkurat som i kampen mot Korsvoll året før, hvor vi gikk opp til 1-1 på overtid). I den siste kampen var uten tvil Snorre på Korsvoll kampens store gigant. Nå er jeg mer i tvil om han er med lenger.
I sin første kamp i år slo Korsvoll Lyn 2 med 5-1. Det er et meget bra resultat, og er noe av grunnen til at jeg mener dette blir en vanskelig kamp. Ikke mange lag vil slå Lyn 2 5-1 (jf. våre kamper mot Lyn 2). Resultatet lyver nok litt, da Lyn 2 fikk midtstopperen sin utvist etter relativt kort tid for 2 gule kort for henholdsvis først å ha på seg et smykke, og så komme inn på banen uten at dommeren hadde vinket ham inn når han hadde vært av banen for å ta av seg smykke. Ganske spesielt, men det viser nok en gang at dommerne har stor makt, de gjør feil, men vi må langt på vei akseptere de avgjørelser som dommeren tar, jf. Drammen cup.
Siden sist har vi også spilt Drammens cup med greie resultater. Vi åpnet fredag ettermiddag med kamp mot Lyn 2 og vant denne 3-2 etter en jevn og hard kamp. Det blir en spennende kamp når vi skal møte Lyn 2 i serien. Utover kvelden ble det to 0-0 kamper mot Svelvik og Drammen Ballklubb. Det var i og for seg to greie kamper for oss, bortsett fra at vi sliter med å score. Både mot Svelvik og DBK var det i lange perioder spill mot 1 mål, men vi er for ufarlig mot mål. Mot DBK slet vi også med at skader, noe som gjorde at vi ikke hadde mer enn 12 spillere tilgjengelig. Men vi gikk videre og var klar for sluttspill på søndag.
Søndag var litt overskyet, og mer overskyet ble jeg etterhvert som det ble klart at vi bare var 11 spillere, og Mads hadde varslet at han måtte dra. I første kamp møtte vi Konnerud fotball og i en kamp hvor vi hadde det spillermessige overtaket, slet vi oss videre med en 1-0 seier. Da dukket også tre 96-spillere opp etter at de hadde blitt slått ut av cupen. I tillegg hentet vi Wasmuth i Oslo, slik at vi hadde 15 spillere til kvartfinalen mot Høybråten/Stovner. Det ble nok en jevn kamp, hvor vi hadde et lite spillermessige overtak, men H/S er også et godt lag som ga god kamp. Det var også H/S som gikk opp til 1-0, men da snudde linjedommeren seg mot meg og sa "Det var jammen urettferdig". Mot slutten av kampen kjørte vi opp flere spillere, og fikk nok et mål mot oss på noe som så ut som en rimelig klar offside. I krangelen etter målet ble også Bendik utvist. Kampen ebbet så ut med et 2-0 tap og cupen var ute. Det ble særdeles lite spilletid for 96-guttene, men tusen takk for at dere stilte opp, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å se mere av disse på junior senere i år.
I seriekampen sist fikk FC endelig sitt første mål for sesongen. Han har jobbet knallhardt for denne scoringen, og nå tror jeg at flere mål vil følge. Uansett har han ikke ventet så lenge som som Pascal Bosschaart som bl.a. har spilt i Feyenoord og Utrecht som nå har spilt nærmere 400 kamper som proff uten å score. Selv når de gjorde som dere i forhold til Magnus (som helt til dette skjedde aldri hadde scoret i 11-fotball), lot han ta et straffespark. Men heller ikke da lyktes han. Det blir spennende å se Pascal klarer det i årets sesong.
Det nærmer seg OL (i dag er det 100 dager i dag), og da kan jeg ta noen flere olympiske historier. I forrige forhåndsomtale nevnte jeg fotballspillere som hadde noen små handikapp, men allikevel lyktes bra på fotballbanen. Det finnes også noen slike historier i olympiske leker. I 1948 vant den danske rytteren Lis Hartel gull i riding, på tross av at hun var lam i beina. Tacaks fra Ungarn vant gull i pistolskyting med en arm, mens mest imponerende var den amerikanske gymnasten Georg Eyser som vant 3 gull i turn med et trebein i 1904.
En annen artig historie hadde den italienske gymnasten Braglia som vant gull i OL 1908. Det var imidlertid ikke veldig mye penger i idretten så han tok jobb på et sirkus som en menneskelig torpedo, dvs. han ble skutt ut av en kanon. Det ble litt blandet hell med dette så endel skader ble det, I 1912 ville han delta igjen, men da ble han først nektet fordi han ble regnet som profesjonell (det var ikke lov for profesjonelle å delta i OL helt frem til nærmere 1990). Imidlertid skjønte man etterhvert at det å være kanonkule på sirkus kunne regnes som å være profesjonell idrettsutøver.
En imponerende historie som også viser godt sportsånd viste den canadiske seileren Lemiuex i Seoul i 1988. I den siste seilasen lå han an til å få sølvmedalje i et tøft race under vanskelige forhold med sterk vind og høye bølger. Så oppdaget han to seilere fra Singapore hvor den ene hang utenfor båten og var nær ved å drukne. Lemieux stoppet og hjalp til. Kom inn på 23. plass, men fikk en spesiell æresmedalje.
Helt til slutt noen artige vidoer fra Golden Goal. Kanskje ikke helt uten grunn jeg legger ut denne kort tid før russefeiringen. Som vi har snakket om så håper vi at dere stiller opp til kamp i russetiden, men kanskje ikke for enhver pris. Fylla har skylda
I morgen stiller vi alle i god form. Oppmøte 1915 for guttene, og så håper vi på godt oppmøte på vår første hjemmekamp i år. Kom på kamp og bli underholdt fra kl. 2015.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar