2012 er her

Sakte begynner ting sakte å komme inn i vante former. Revyene er over, banen er LITT bedre og vi skal spille vår første kamp for året.
Vi kan vel ikke si at vi er stinne av trening noe endel av faktorene over har skylden for, men i fjor på denne tiden hadde vi vel akkurat begynt å trene, så i forhold til det ligger vi litt foran skjema, og alle husker hvordan det gikk i fjor.

Det er en spennende sesong vi nå går inn i. De to klart mest suksessrike guttelagene i Røa gjennom tidene skal nå utgjøre et felles lag. Det skulle tilsi at det ligger an til suksess. Men som jeg har skrevet tidligere også, dette kommer ikke av seg selv. Vi må for det første trene, og vi må også finne oss i å trene selv om forholdene ikke er de beste. Røa er på ingen måte den eneste plassen treningsforholdene har vært sånn passe og da er det viktig at vi gjør det beste ut av det i stedet for å bry oss for mye om treningsforholdene. Vi jobber for å få til minimum en trening på oppvarmet kunstgress frem til vinterferien, og håper å få det avklart over helga.

Vi skal møte Lyn 2 et lag som rykket opp fra 3. divisjon i år. Den mest kjente rundt dette laget er uten tvil lagleder/trener Knut Arild Løberg som var en god fotballspiller i Vålerenga, Brann og Ham-Kam. Trener i Lyn og hovedtrener i Vålerenga en kort periode. Det er vel kanskje 2 ting man spesielt husker i den forbindelse. At han ble kastet som assistenttrener i Lyn uten at noen helt skjønte grunnen, og at han var politimann. Det husker jeg nesten bestandig sto i avisene når han var omtalt.

Dette Lyn laget har spilt flere treningskamper, men jeg har ikke klart å finne hva resultatet i disse kampene har vært. Og så er det vel mulig at vi møter Isak i denne kampen. Det er hvertfall en spiller som heter Isak som er med, så hvem vet hvem vi møter mellom stengene.

Vel, nå er sesongen igang også for meg, og da må det selvfølgelig komme noe relativ unødvendig informasjon mest om fotball, men av og til andre ting også.

Vi begynner litt rolig med å fortelle om noen stadioner som har noen litt merkelig ved seg. På Craven Cottage, banen til Fulham, er det en statue av Michael Jackson. Har vel aldri sett Michael Jackson som spesielt fotball (eller i det hele tatt idrettsinteressert), men visstnok var han en gang på en Fulham-kamp, og i tillegg var eieren av klubben Al-Fayed en venn av popsangeren. (Al-Fayed har visstnok bestemt at når han dør skal han legges i en urne på toppen av Harrods i London, og denne skal være slik at den bestandig snur seg mot sola. Spørs hvordan dette går nå, når han har solgt Harrods). På St. Paulis hjemmebane (laget som AC/DC når det går på banen) er det et luftartelleritårn i det ene hjørnet av stadionet. Som noen allerede har gjettet er det en etterlevning etter krigen. På Anfield er flaggstanga en etterlevning etter et av de første jernskipene som ble bygget på midten av 1800-tallet. Når Anfield trengte en flaggstang på begynnelsen av 1900-tallet, kjøpte de denne. Det kalles resirkulering.

Avslutningsvis noen fotballspillere som har blitt store idoler i en klubb som de aldri har spilt for. Albert Kidd er en favoritt i Hibernian fordi han i 1985 scorte målet som gjorde at rivalen Hearts ikke vant tittelen. Andres nederlag kan også være til stor glede. Jamie Pollock er kåret til den mest innflytelsesrike person i verden de siste 2000 år av fansen til QPR. Dette fordi han i en avgjørende kamp for å unngå nedrykk, scorte et selvmål for Manchester City, kampen endte 2-2 og City rykket ned. Fansen til Coventry har et medlemsblad som heter "Gary Mabbots knee" etter at Tottenham spilleren Mabbot scoret et selvmål som gjorde at Coventry vant cupen i 1987.

Nok for denne gang. Lykke til på søndag gutter, selv er jeg på fjellet, men regner med å bli holdt oppdatert.

PS. Det blir ingen inneturnering neste helg. Med kamper midt på natta fant vi like godt ut at vi trakk lagene.