Nå kommer kampene tett i kveld er det et ”nytt” bekjentskap, Frigg. Frigg er, og det er det vel ikke mange av dere unge som vet, en veldig tradisjonsrik klubb som på 60-tallet var en av landets beste, selv om de aldri kom lengre enn til tap i cupfinalen i 1965 mot Skeid (etter 2 omkamper). Den mest kjente spilleren var Per Pettersen, som har i overkant av 30 landskamper. Andre spillere som har vært innom Frigg er Drillo og Tor Røste Fossen. Av kjente spillere i dagens fotball som har startet i Frigg er Ola Kamara og Mikael Diskerud.
For de som har lyst til å lese litt mer om Frigg på 60-tallet bør lese Saabye Christensens strålende roman "Beatles".
Etter at de rykket ned på 1970-tallet har de hatt en mer obskur tilværelse i lengre nede i divisjonene, selv om det ikke har manglet på ambisjoner. På begynnelsen av 1990 tallet var de oppe i 1. divisjon, og hentet bl.a. Kåre Ingebrigtsen. Dette forsøket gikk bare sånn passe, og de var snart nede i 3. divisjon igjen. Men nå er de i gang igjen, og har et styrevedtak på at de skal bli Oslo nest beste klubb. Leder for fotballgruppa er den såkalte urbanisten Erling Fossen, som mange mener kostet den ”karismatiske” Sondre Kåfjord vervet som leder i Norges fotballforbund, etter at han på fotballtinget serverte følgende vits (som alle skjønte var myntet på motkandidaten Hallen) ” Vet dere hvorfor det er så få hemoroider i Nord-Norge? Det er fordi alle r*sshølene har flyttet sørover.”
For å få klubben oppover i divisjonene (akkurat nå er de et godt stykke ned på tabellen i 2. divisjon) prøver de bl.a. å bygge opp juniorlaget sitt. Ikke ved å utvikle egne spillere, men ved å hente spillere og til og med lag. Dagens juniorlag er basert på Skeid sitt 93-2 lag som etter at de vant 1. divisjon i gutter 16 år, flyttet over med spillere, trenere og ledere til Frigg. Dette var tydeligvis så suksessfylt at de igjen har vært ute å fisket etter et godt nå 95-lag i Oslo. Jeg som skriver dette har min klare oppfatning om denne fremgangsmåten.
Når jeg innledningsvis skrev ”nytt” bekjentskap i anførsel, har det med at 93-laget hadde mange kamper mot et ganske godt Frigglag for noen år siden. De var lenge regnet som et av de bedre 93-lagene. I vårsesongen i 14 årsklassen vant de 1. divisjon (7 poeng foran Røa på 3. plass), i høstsesongen datt de fullstendig sammen og havnet nest sist. Siste kamp spilte de så i Grorud-cup mot Røa 93 en mørk høstdag på kunstgressbanen ved IKEA. Etter 0-0 i den kampen, og med det ut av Grorud-cup, la de likeså greit ned laget dagen etter.
Det er uten tvil et godt lag vi skal møte, og det er uten tvil det laget som satser mest av alle lagene i junior 2. divisjon. Målet er interkrets om 2 år, og på veien dit er Røa en liten fartsdump på veien. Så langt i serien har de bare seiere og en uavgjort mot Heming. Bl.a. har de slått Grei med 4-1. Slik sett blir dette den tøffeste kampen så langt i år, og kanskje vi bare skal sende poengene til Frigg, og se fremover mot sannsynligvis lettere motstand på Hauger neste torsdag. Mitt forslag er at vi spiller først, og at vi skal selge oss så dyrt som mulig. Frigg skal jammen få jobbe for poengene.
Denne gangen skal jeg nevne noe relativt spesielle idrettsstjerner, muligens klin gærne. Førstemann var boksestjernen Jack Johnson (ikke sangeren). Det å være afroamerikansk sportsstjerne på begynnelsen av 1900-tallet var en utfordring, men Jack la ikke bånd på seg. La seg etter hvite kvinner, selv om det kunne medføre lynsjing i USA på den tiden. Videre elsket han raske biler, gull armbånd, gull tenner og ikke minst en leopard som han elsket å gå på tur med. Han var ikke en person som satt i ro og jobbet som tyrefekter og spion under 1. verdenskrig, men i tillegg jobbet han også som hallik.
Nestemann er basketspilleren John Brisker. En ganske god spiller, men sannsynligvis mest klin gærn. Han ble ikke bare sint på motspillerne, også medspillerne fikk sin del. Så ille var det at lagkameratene leide inn en ex-bokser som passet på under trening slik at han ikke skulle slå ned medspillerne han ble irritert på. En gang ble det så ille at "livvakten" sa at roet han seg ikke nå gikk han å hentet pistolen sin. Ikke noe problem sa Brisker, da henter jeg min pistol som ligger i garderobeskapet. Avslutningen ble ikke så bra i 1978 dro han av en eller annen grunn til Uganda, og siden har ingen sett ham. Sannsynligvis ble han skutt der.
En annen tøffing var Jack Youngblood som spilte amerikansk fotball for Dallas Rams rundt 2000. En god spiller, men også en knallhard type. Da han ble truet med pistol i hodet tok han rolig bort pistolen, som var ladd, og slo ned overfallsmannen. I 2001 brakk han det ene leggbeinet, men det hindret ham ikke å fortsette å spille, selv om det var som å spille med kniver. Faktisk spilte han også Super Bowl med brukket ben.
Vi er også ganske tøffe, så hvorfor ikke støtte oss i sesongens tøffeste kamp på Røa i morgen. Kampstart kl. 1830, guttene møter 1730.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar