Litt slitsomt

Overskriften er litt pussig som et utgangspunkt for en forhåndsomtale, men jeg må si det kan være litt slitsomt å være lagleder for et fotballag innimellom. Spesielt for et juniorlag i russetiden. Ennå er jeg litt usikker på hvem som kommer på kamp eller ikke, og ikke minst hvem som dukker opp på treninger. Kanskje er jeg blitt en sur gammel snart 50 år gammel mann som ikke klarer å tilpasse meg at gutter i dag sjelden klarer å planlegge mer enn 15 minutter frem i tiden. (Når det er sagt er det også mange av guttene som er veldig flinke, så det gjelder ikke å skjære alle over en kniv som de ville sagt i Paradise Hotel). Forresten kan jeg opplyse at vi er blitt enige med Heggedal om å flytte kampen som skulle vært 3. juni til søndag 19. juni kl. 2000.

Uansett, det er klart for ny kamp og nå kan jeg også opplyse om at kiosken er åpnet, så det er ingen grunn til å sitte hjemme å drikke kaffe. Stor takk til kioskansvarlig Kari som har fått kiosken i gang.

På torsdag er det Ready vi skal møte. For mange av guttene på laget (FC, Andreas H, Luckman og Fredrik W) blir dette et gjensyn med gammelklubben. Dette er et lag vi ikke har møtt på lang tid, dvs. for 2 år siden spilte vel Ready 2 i samme pulje som Røa junior, men rykket ned. Førstelaget hadde da trukket seg fra 1. divisjon etter at de hadde vært i interkrets i 2 sesonger. 93-laget spilte vi mot for noen år tilbake, jevne kamper, men til slutt ble Røa det beste laget i området i årsklassen, og da kom de beste spillerne hit.

Så startet Ready junior på nytt i 3. divisjon, og allerede i første sesong rykket de opp i 2. divisjon. Så langt har de spilt 2 kamper med 1 seier og 1 tap som resultat. Seier kom mot Asker 2 (5-4) og tap mot Vollen med 2-0. Vet ikke så mye om laget, men ser at ett par av spillerne også er med i A-stallen til Ready som spiller i 4. divisjon. Kampen blir også anledning til å se igjen en gammel Røa-spiller, Marius, som dessverre gikk mye skadet i sin siste sesong i Røa.

Men vi skal selvfølgelig ha litt fun fact denne gangen også, og denne gangen ikke sportsrelatert i det hele tatt, men tatt fra mitt fagområde, jussen. I Norge har vi tross alt et relativt godt rettsystem som blant annet langt på vei kun gir erstatning for det tap noen er blitt påført, alternativt de merkostnader man blir påført og i liten grad erstatning for tort og svie. I USA derimot er det ren vill vest når det gjelder erstatning, og noen av sakene gjør at man både trekker på smilebåndet, men også litt opprørt over folks grådighet.

Hvert år ”deles” ut en pris som kalles ”Stella-awards” som er oppkalt etter Stella Liebeck en 79 år gammel dame som fikk nærmere 2,7 millioner dollar fra McDonalds fordi hun sølte kaffe på seg og fikk brannsår. Dvs. det var det retten dømte McDonalds til, men etter det ble det inngått et forlik. Umiddelbart er det vanskelig å se hva McDonalds gjorde feil, da kaffe skal serveres – varm.

Men det finnes en rekke slike saker, men heldigvis når ikke alle frem. Den som vant prisen i 2007 var faktisk en dommer i domstolen i Washington som gikk til søksmål mot renseriet fordi de hadde rotet bort buksen han hadde sendt til rensing. Kravet var på 67 millioner dollar. Ny bukse kostet 1000 dollar (relativt fin bukse), 2 millioner dollar var for den psykiske påkjenningen dette hadde påført ham, og resten (15000 dollar i uka) var fordi han måtte leie bil for å kunne kjøre til et annet renseri. Kravet ble avvist av domstolen, men det er litt uklart om dette er påanket.

Vinneren i 2006 har faktisk en viss tilknytning til idrett. Allen Ray Heckard sies å være svært lik basketspilleren Michael Jordan, riktignok er han ganske mye lavere, men uansett han er ganske lik (i hvert fall mener han det selv). Så lik er han at han synes det er belastende å bli ”gjenkjent” og ”brukt” i reklamer for Nike osv. Så stor var belastningen at han saksøkte Nike for nærmere 900 millioner dollar som erstatning. Han droppet søksmålet etter å ha hatt en samtale med Nike sine advokater som forklarte ham at det ville komme et motsøksmål.

I 2005 kom Bob Dougherty på 7. plass i kåringen etter at han gikk til søksmål mot en butikk hvor en, ikke ansatt, skulle ta en liten spøk og smurte lim på dosetet. Han fikk 2000 dollar i erstatning, men var misfornøyd og krevde 3 millioner. På 2. plass kom Wanita Young som ble skremt da noen nabojenter som en hyggelig gest hadde bakt kaker og satte disse på de andre naboenes tomt. Wanita ble så skremt av dette at hun saksøkte jentene for 3000 dollar, og ble tilkjent 900 dollar. Hun sto frem på nasjonal TV og ga uttrykk for at hun var meget skuffet. Det gikk ikke bedre enn at hun måtte flytte, da naboene var enda mer skuffet.

Vinneren det året ble imidlertid Christopher Roller som saksøkte kjente trykkekunstnere bl.a. David Copperfield for nærmere 50 millioner dollar. Begrunnelse; Roller mener at han er Gud, og han mener også at tryllekunster må ta sin kraft fra Gud for å gjennomføre triksene, og dermed stjal tryllekunstnerne kraft fra Roller. Han nådde heller ikke frem.

Det var det, vi lover ikke å jukse, og vi krever ingen erstatning, men vi håper på god støtte.