lørdag 15. oktober 2011

Seier i siste kamp også

Så er sesongen over for denne gang, en sesong som jeg mener er en god 5'er (ihvertfall hvis en sammenligner med tidligere år for Røa junior). Skulle vi kommet høyere på karakterskalaen måtte for det første treningsoppmøte vært bedre særlig gjennom sesongen (!!), vi skulle rykket opp og vi skulle gått til finalen i OBOS cup.

Men så til kampen. Vi møtte et Hauger lag som siden vi møtte de sist tydeligvis har fått en rekke nye spillere. Det har medført en rekke fine seiere, og en trygg plassering midt på tabellen. For Anders var det også en spesiell kamp, siden flere av spillerne er elever på Dønski.

Kampen var vel så som så. Vi hadde veldig god kontroll i hele kampen, og Hauger kom vel nesten ikke til sjanser, mens vi hadde flere sjanser til å putte i første omgang. I den grad Hauger kom til sjanser, var Peder som vanlig tryggheten selv der bak. Av og til er det nesten sammenheng mellom Peder sin selvtillit og hans prestasjoner på banen, men jeg understreker NESTEN.

Av målsjansene var det særlig Jørgen i sin nye rolle som kantspiller i begynnelsen av første omgang som jeg husker, men når man nesten ikke har skutt på mål før i sesongen kan det bli vanskelig. Til pause var derfor stillingen 0-0.

Vi gjorde noen bytter rett etter pause, og på sitt første spark på ballen putter Erik ballen ballen i mål etter et flott forarbeid av FC. Ikke lenge etter var det FC sin tur, og han avsluttet også sesongen 5 minutter før slutt med å dra av keeperen (jeg har sett den bevegelsen før), før han puttet ballen i mål.

Dette var en kamp på det jevne, uten de helt store prestasjonene av oss. Men det var lett å se at når vi først ville og ikke minst økte tempoet, så var vi bedre enn Hauger. Magnus jobbet som vanlig utrettelig på backen, Jørgen gjorde det bra i sin nye rolle og der får han nok flere sjanser til neste år og Jørgen T-A skapte god trygghet bak. Herman gjorde nok en god kamp med mange kloke valg.

Men dagens 2 beste spillere var Erik som i en kamp som dette viser en slepen og veldig god teknikk. Få spillere kan vende spillet som han. Førstetouchen er når han lykkes, helt super. Bak gjør Mads nok en god match. Jeg mener rett og slett at han er en av de beste midtstopperne i junior i Oslo. Utenom de åpenbare fysiske forutsetningene har han også veldig god spillerforståelse.

Men dagens Cantona er selvfølglig Kari som hadde bakt en kjempegod sjokoladekake. Tusen takk.

Søndagen

Klokken 1400 er det Paintball ved Elveli Hestesportsenter som dere finner inne i Sørkedalen. Kjør inn til kirka og etter det:

1. Ta til høyre ved Sørkedalen landhandel
2. Etter tre hundre meter krysser du en bru
3. Etter tjue meter kan du se en stor parkeringsplass.
4. Ta til høyre og så venstre, følg grusveien på høyre side av parkeringsplassen. Skilt viser vei til Elveli Hestesportsenter.
5. Du passerer over nok en bru.
6. Ta til venstre. Følg skiltet til Skytebanen og Øvre Leir.
7. Like etter skytebanen finner du paintball-banen og crosskartbanen 

HUSK 400 kroner


Kl. 1930 er det så pizza på Peppes på Skøyen (Karenslyst alle). Det tar vi av lagkassen.



onsdag 12. oktober 2011

Takk til Jørgen T-A, Christian, William, Thomas M-B og Eirik

Så er vi kommet til sesongens siste kamp mot Hauger, og dermed også siste kamp for noen av guttene for Røa junior. Det er Jørgen T-A, Christian, William, Thomas M-B og Eirik. For Jørgen, Chris og William er det flere års spill for Røa i aldersbestemte klasser, mens Thomas M-B og Eirik bare har spilt her et års tid.

Selv om dette er den siste kampen som junior, håper jeg å se en av flere av dere som spillere i Røa også til neste år (eller senere) eller kanskje som trenere for barn som har lyst til å oppleve den samme gleden med å spille fotball slik som dere har hatt. Uansett, tusen takk for innsatsen dere har gjort på fotballbanen for Røa.

I morgen er det Hauger vi skal møte. Et lag som vi slo 7-0 i den forrige kampen denne sesongen. På den tiden hadde Hauger kun tatt 4 poeng, og lå helt sist på tabellen. Etter det har det skjedd en stor forandring med resultatene. På de siste kampene har de 4 seiere på rad, blant annet over Grei og en fin 4-1 seier over Ready. Det som etter første kamp så ut som en grei avslutning på serien, er derfor en ordentlig utfordring for oss, og vi vil vel ikke avslutte årets flotte sesong med noe annet enn en seier? At dette kanskje også er min siste kamp som lagleder for juniorlaget håper jeg også skal inspirere dere til full innsats i morgen.

I forrige forhåndsomtale nevnte jeg Sør-Afrika som på grunn av ikke å ha lest regelverket godt nok, og dermed trodde de var klar til African Cup ved å spille uavgjort. Det var som sagt ikke tilfelle, og Bafana Bafana røyk ut av sluttspillet.

Dette har imidlertid skjedd også andre ganger. Det mest kjente tilfellet var for noen år siden hvor Manchester City (før de begynte å bruke penger som en middels Afrikansk diktator), Southampton og Coventry lå alle i fare på for å rykke ned, og særlig City lå dårlig an med veldig dårlig målforskjell. Med 10 minutter igjen av kampen hadde City uavgjort, og treneren Alan Ball trodde at Southampton lå under. Beskjeden til laget var derfor å trekke ut tiden. Det vanligste trikset var selvfølgelig å stå å trikse nede ved cornerflagget. Så oppdaget en av reservene en TV, og der hadde Southampton også uavgjort. Full panikk, men det gikk ikke og City rykket ned.

Fra Rumensk fotball (under den kliss gærne diktatoren Ceuasecau) er historien om fotballaget fra diktatorens hjemsted, Scornicesti. De klarte helt "overraskende" 3 opprykk på rad. Ved et tilfelle scorte ledet de 1-0 ved pause, men vant 18-0 da de fikk vite at konkurrenten hadde vunnet 9-0. Det var imidlertid ikke det rareste i denne kampen. Telefonsystemet i Romania var, i likhet med de fleste andre ting, relativt ustabilt. Når kampen ble avblåst trodde alle at konkurrenten bare hadde vunnet 2-0. Dommeren fant imidlertid ut etter en stund at resultatet var 9-0. Kun en ting å gjøre hvis alle mann skulle beholde livet (rent faktisk) inn i garderoben, hent ut lagene og spill så lenge at Scornicesti hadde scort ytterligere 7 mål. (Tok sannsynligvis ikke så lang tid).

Det passet i og for seg å avslutte med en historie fra Rumensk fotball, for en av de beste historiene jeg har skrevet gjennom alle disse årene er det Rumenske fjerdedivisjonslaget som var så lei av at publikum stormet banen at de gravde en vollgrav og puttet krokodiller i graven. Det gjorde slutt på banestormingen.

Vel, imorgen håper jeg dere tar dere (nesten) så mye ut som dette. Her er kampen om fjerdeplassen i Ironman (trialton) i 1997. The Crawl

Det er nesten stygt å le, men vi håper i det minste å gi dere noe å smile over i kveld kl. 2015 på Røabanen. Skal dere bare se bare en kamp i år for Røa junior, er dette kampen (og nå også strengt tatt den eneste muligheten).

Spillere til kampen mot Hauger

Peder, Mads, Wasmuth, Jørgen T, Bendik, Magnus, Jørgen T-A, Eirik, Erik, Andreas H, Herman, FC, William, Luckmann, Montano, Simon, Jakob


Oppmøte 1915.

Kampstart 2015

Røa kunstgress.

mandag 10. oktober 2011

Tap men med stil

Så skulle vi spille mot et av Oslos beste lag. Oppsal som er relativt overlegen i 1. divisjon, og som kun har to tap så langt i serien, og i 16 av kampene har vunnet med mer enn 2 mål. 88 plussmål, 5 trenere og 2 lagledere. Vår naboer på Ullern har de slått 7-1 og 9-1 så langt i serien i år. Som utgangspunkt skulle derfor dette være "feige" lag, og mange av guttene var nok også redd for å bli spilt totalt ut, og gå på et solid tap.

Der tok vi feil.

Litt ekstra stas var det også at det var linjemenn i kampen, og da fikk vi ingen av de vanlige kranglene om offside osv. Så er det selvfølglig slik at vi mener at noen av avgjørelsene var feil, men ærlig talt var dette kun småting mot det vi er vant til. Det gjorde også at det ble færre kort i denne kampen enn det som er vanlig i våre kamper.

Så til kampen. Det åpnet relativt jevnt, selv om Oppsal selvfølgelig hadde noe mer ball enn oss. Det var også lett å se at de nok har noe flere treninger enn oss. De var flinke til å finne hverandre, var raske og hadde gode tekniske ferdigheter. Samtidig lå vi kompakt, og ga Oppsal lite rom. Veldig bra jobbing på midtbanen gjorde også at vi hindret Oppsal i oppspillfasen. Noen sjanser kom de dog til, men de som de kom til, tok Peder seg av. Som vanlig veldig stødig og gir ingen returer. Særlig en redning i en mot en var det veldig klasse over.

Men det første målet var det vi som scoret, og fullt fortjent var det Thomas M-B som scorte etter en flott corner. Rett i mål på en strålende heading. Thomas har hatt noen sjanser før i år som han har bommet på, men nå satt den. Ikke helt ufortjent gikk så Oppsal opp til 1-1 litt senere, men dette resultatet holdt seg også inn til pause. Men vi kan ikke la være å nevne den store sjansen vi hadde etter nok en corner, hvor bare en stor redning fra Oppsal sin keeper hindret oss å gå opp i 2-1.

I pausen bedret troen seg på at dette kunne vi klare, og andre omgang var veldig jevnspilt. Vi hadde noen gode, men fikk 2 kontringer mot oss i midten av omgangen som vi ikke klarte å  stoppe. På stillingen 3-1 fikk Oppsal en spiller utvist, vi la om til 3 bak og klarte å legge et stort press på Oppsal, og 2 ganger så jeg ballen i mål, særlig etter en corner. Men til slutt ble resultatet 3-1, og vi gratulerer Oppsal med seieren, og ønsker de lykke til i finalen.

Vi skal være stolte over at vi ga Oppsal svært god motstand, mye bedre enn det de sannsynligvis så for seg. Alle gjorde en særdeles god innsats. 95-guttene som nok en gang hevet laget. Ibra som nå sannsynligvis ser seg etter en ny klubb, jobber utrettelig hele tiden. En klok spiller på og utenfor banen. Jakob er uten tvil en av byens beste 95-spillere i sin sentrale midtbanerolle, og Simon er strålende når han kommer inn i 2. omgang. Så mye tekniske ferdigheter er det sjelden man ser på Røa. Luckmann er vond å møte på midten, Thomas M-B er klok og fornuftig i  sine valg, Herman kommer til noen vasse avslutninger, FC er bare millimetere (og en Oppsal hånd i ryggen) fra å komme alene med Oppsal sin keeper osv.

Men dagens Cantonaer er Peder som gjør en rekke strålende redninger, og ikke minst Mads som er helt feilfri. Så gode midtstoppere tror jeg Oppsal sjelden møter. Sint ble han imidlertid når han ikke ble brukt når han gikk fremover, det skjer neste gang.

På torsdag er det sesongens siste kamp, og så painball og pizza på søndag.

Kampens Cantonaer blir

Spillere til kampen mot Oppsal

Peder, Thomas M-B, Mads, Jørgen T-A, Bendik, Chris, Eirik, FC, Montano, Magnus, Herman, Erik, Wasmuth, Ibra (-95), Jakob (-95), Simon (-95).

Oppmøte 1730, kampstart 1830.

Kampsted: Ferdbanen.

søndag 9. oktober 2011

En gammel kjenning

Som en liten bonus i år skal vi spille semifinale i Obos cup, og selvfølgelig var det Oppsal vi måtte møte. Oppsal er sannsynligvis det laget vi har møtt flest ganger gjennom årene. Når vi reiste rundt på cuper var det ofte usikkert hvilke lag vi ville møte, bortsett fra at det var stort sett sikkert at vi kom til å møte Oppsal.

Noen kamper er for meg legendarisk, slik som finalen på Hamar og en Obos cup kamp på Egeberg hvor dommeren insisterte på å sette i gang kampen 10 minutter før tiden, og ikke minst før Oppsal hadde fått varmet opp. Vi hadde også Oppsal i serien i fjor, og Det ble to tap. Oppsal rykket opp i fjor til 1. divisjon. Ikke minst takket være at de ikke tapte på de siste 12 kampene i sesongen. Mye av det skyldes at de flyttet opp Norges beste 94- lag slik at de spilte både Interkrets og junior.

Det gjorde at de klarte å beholde mange av spillerne i klubben, og stort dårligere har det ikke gått i år. De leder 1 . Divisjon relativt klart og er vel klar for Interkrets til neste år. De leder med 5 poeng og har 2 kamper igjen. 88 plussmål har de også. I serien har de blant vunnet to 6-7 måls seiere mot våre naboer på Ullern. Blir spennende å se hvordan de klarer seg i Interkrets til neste år. Jeg har stor tro på at dette klarer de fint. Til neste år får de opp et godt 95-lag som er i finalen i Adidas cup.

For å si det slik så er vi ikke akkurat favoritter på mandag. Det betyr at dere kan spille med senkede skuldre. Samtidig vil det være spennende å se på topp nivå i fotballkretsen.

Nå med fredsprisen akkurat delt ut er det faktisk en liten fotballhistorie knyttet til årets fredspris. Når Ellen Johnson-Sirleaf vant presidentvalget sist, vant hun over en Liberias store fotballhelt George Weah.

Ellers så jublet Sør-Afrika litt for tidlig i kvalifiseringen til Africa cup (Afrikamesterskapet). I hjemmekampen mot Sierra Leone trodde lagledelsen at de ville gå videre med uavgjort, og satset på det. Bad luck. Reglene viser ved poenglikhet teller ikke målforskjell, men de interne kampene. Det betydde at S-Afrika måtte vinne, men i stedet ble det Niger som gikk videre til sluttspillet for første gang.

Siden jeg akkurat kom inn fra høstferie, rekker jeg ikke mer nå. Det blir en spennende kamp i morgen, og så årets nest siste (eller siste) på torsdag.

Husk også og meld dere på Paintball på søndag. Gjør dette på SMS til meg. Det koster kr 400 pr. pers, og så kjøper vi Pizza på laget om kvelden.

søndag 2. oktober 2011

Er dette noe morsomt lenger?

Etter en kamp som mot Frigg kan man stille seg spørsmål hvorfor man holder på med dette.

For det første fikk vi forfall fra en rekke spillere før kamp. Totalt 5 av de spillerne som startet mot Grei kunne av ulike årsaker ikke være med, og når flere andre også var syke, ble den første utfordringenr å klare og få tak i 14-15 spillere med 2 bein. Den siste spilleren som vi fikk tak i var Achy som kastet seg på t-banen og rakk ned 15 etter at kampen startet. Veldig bra, 95-spillerne viser nok engang hva som bor i de. 

Så kom vi ned på Marienlyst, og noe av det første som skjedde var at dommeren kom bort til oss å sa i fra at Frigg lederne hadde advart mot oss, hvorfor er litt mer uklart. Og slik fortsatte det i hele kampen (jeg så bare første omgangen) med usedvanlig mye kjeftbruk fra Friggleieren. Tror sikkert at vi svarte noen av gangene slik at vi også var med å skapte noe av stemningen., men et tips til Frigg er at tilskuerne ikke skal stå helt opp i innbytterområdet. Slik det ble nå fikk jeg en lengre diskusjon om noen av Frigg sine supportere om de sto i "vårt" område eller ikke, vi måtte be noen flytte seg fra innbytterbenken osv.. En grei regel er at de står alle andre plasser enn på den langsiden som innbytterbenkene er. Det er sjelden så trangt på 2. divisjon junior enn at det er mulig å plassere tilskuerne på de tre andre sidene av en fotballbane, og ikke lage det utrivelig for spillere og ledere. Røa trenere, ledere og spillere er på ingen måte en rolig gjeng som ikke sier i fra i løpet av en kamp (Grei-kampene er legendariske i så måte), men stort sett mot alle lag klarer vi å ha en god tone etterpå (Grei-kampene kan bli ordentlig tøffe, men etterpå klarer vi å ha en god tone). Mot Frigg sliter vi med dette, og dersom det er min artikkel med kritikk av Frigg sin fremgangsmåte i noen overgangssaker, må jeg få peke på at fotballkretsen så langt har vært enig i denne kritikken.

Ennå litt frustrert ble jeg når flere av Røa spillerne etter kampen sier at enkelte av spillerne på Frigg hadde bedt de passe på etter kampen. Hjelpe seg, dette er en fotballkamp, og Frigg var klar for opprykk før kampen.

Selve kampen var relativt grei, vi tapte sikkert fortjent, men det var selvfølgelig dumt med noen av forfallene våre, ellers skulle vi nok klart å skape ennå mer spenning. Vi får gratulere Frigg med opprykk, de har mange gode fotballspillere på laget, og klarer seg sikkert greit i 1. divisjon. At de skal klare opprykk til interkrets til neste år er jeg imidlertid sterkt i tvil om. Til det spiller de ikke minst for forutsigbart med langpasning opp på noen raske spillere, alternativt konstant vri spille fra motsatt kant. Tror nok lag som Asker, Ski, Stabæk, Holmlia og Kjelsås som har stor egenrekruttering blir vanskelig, men samtidig ser vi jo hva Oppsal har klart i år (men de hadde tross alt kanskje Norges beste 94-årgang som fylte opp juniorlaget).

Nå er det høstferie, og vi skal trene mandag og onsdag sammen med 95-spillerne, og så på søndag som vanlig. Neste mandag er det så vårt største sportslige utfordring i år semifinale i Obos-cup mot et Oppsal lag som i år nesten ikke har tapt i år, og som nå er på full fart mot interkrets. Dette blir moro. Torsdag er det så årets siste seriekamp mot Hauger. Klarer vi 48 poeng, og dermed være det laget i Røa som har tatt fleste poeng i år. (95-laget og Herrelaget kan klare flere, men vi vil uansett ha det beste snittet).

Jeg håper på noen fine treninger i kommende uke, og så en skikkelig avslutningsuke, kanskje min siste som lagleder for junior. Resultatene i den uke kan være avgjørende for min avgjørelse.